Teleonom, teleonomi og telos – Tips til sommerlesning

Artikkelen «The teleonome: a framework for understanding animal welfare integrating adaptive capabilities, affective regulation, agency, and environmental affordances» av Wilkins et al. (2026) introduserer begrepet teleonom som rammeverk for å forstå dyrs velferd basert på dette konseptet. Forfatterne mener at dyrevelferdsforskningen ofte er fragmentert, der fysiologi, atferd, læring, følelser, miljø og evolusjon studeres hver for seg, noe som kan gi et ufullstendig bilde av hva som faktisk er biologisk relevant for dyret. Teleonomet er tenkt å fungere som en overordnet ramme som knytter disse områdene sammen og gjør det mulig å forstå dyret og dets behov som en helhet.

Begrepet teleonom bygger på gammel tankegang og kunnskap, der det var Aristoteles som først fremmet tanken om at alt levende har et formål, et telos, som best kan beskrives som et sett med iboende egenskaper og funksjoner som forklarer organismens levesett. I 1958 lanserte den britiske biologen C. Pittendrigh begrepet teleonomi, som beskriver den tilsynelatende målrettetheten og målstyringen (telos-styringen) av strukturer og funksjoner i levende organismer forårsaket av naturlig seleksjon.

I nyere tid er det særlig den amerikanske filosofen Bernard E. Rollin som er kjent for å sette begrepet telos i sammenheng med dyrevelferd. Rollin brukte telos-konseptet for å hevde at mennesker har et ansvar for å behandle dyr etisk. Rollin mente at kunnskap og forståelse for dyrs natur hjelper oss å forstå våre forpliktelser overfor dem.

Arbeidet bak artikkelen til Wilkins et al, med innføring av det nye begrepet «Teleonomet» kan ses som et forsøk på å svare på spørsmålet; «Hva slags dyr er dette, hva er det biologisk organisert for å gjøre og oppleve, og hvordan påvirker miljøet muligheten for å være dette dyret?», og bruke svaret på disse spørsmålene som et mer presist grunnlag for å forstå og forbedre dyrevelferd.

Forslag til videre sommerlesning (lenker i kommentarfeltet):

Wilkins CL, Henshall C, Lykins AD, Mellor DJ, Fillios M and McGreevy PD (2026) The teleonome: a framework for understanding animal welfare integrating adaptive capabilities, affective regulation, agency, and environmental affordances. Front. Anim. Sci. 7:1768519. doi: 10.3389/fanim.2026.1768519

https://www.frontiersin.org/journals/animal-science/articles/10.3389/fanim.2026.1768519/full

Rollin, B. E. (2016). A New Basis for Animal Ethics: Telos and Common Sense. University of Missouri Press, ISBN: 978-0-8262-2101-8se

https://www.barnesandnoble.com/w/a-new-basis-for-animal-ethics-bernard-e-rollin/1123908355?fbclid=IwY2xjawTO2CBleHRuA2FlbQIxMABicmlkETFNd0FmZHdyVTFqa0VhTkl3c3J0YwZhcHBfaWQQMjIyMDM5MTc4ODIwMDg5MgABHnydxTlbn2C_kIc0GDDOn37SOZD537Umg-ud_2ywhlFgQU4P_o6x4J1HM8RS_aem__FTXWoooIy9fes4rnswkQw

Dresow M, Love AC. Teleonomy: Revisiting a Proposed Conceptual Replacement for Teleology. Biol Theory. 2023;18(2):101-113. doi: 10.1007/s13752-022-00424-y. Epub 2023 Jan 20. PMID: 37214193; PMCID: PMC10191995.

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10191995/?fbclid=IwY2xjawTO2DNleHRuA2FlbQIxMABicmlkETFNd0FmZHdyVTFqa0VhTkl3c3J0YwZhcHBfaWQQMjIyMDM5MTc4ODIwMDg5MgABHh_sSLk0nqeb5vjwH4ITwASKa4HnUQG13drPvfIK8q8cT2RfRo1a9_1Ymw4Y_aem_sZHJRoX8gSsOLm-91pqdUQ

Hestevelferd deler artikler og nyheter om temaer knyttet til hest og velferd. Delt materiale kan inneholde feil eller svakheter, eller uttrykke påstander eller holdninger som ikke samsvarer med Hestevelferds faglige eller etiske oppfattelse.

Oppdag mer fra

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese

Velkommen som abonnent!

Takk for at du ønsker å holde deg oppdatert på vårt arbeid.