Naturlig avvenning gir bedre velferd for føll og hoppe

Under naturlige forhold avvennes føllet oftest en gang når det er mellom 9 og 12 måneder gammelt. Føllet beveger seg gradvis lengre vekk fra hoppa, slutter etter hvert å die, samtidig som det spiser mer gress / høy, og får et større sosialt nettverk. Hele prosessen skjer over flere måneder.

Flere studier på naturlig avvenning viser at økende avstand til hoppa, samt lavere diefrekvens, skjer på føllets initiativ. Føllet er altså aktivt med og driver avvenningen fremover. Det er individuelle forskjeller mellom føll på dette området, noen har behov for nærhet til hoppa lengre enn gjennomsnittet.

Kunstig / for tidlig avvenning er hovedårsaken til stress hos føll og kan ha skadelige langtidseffekter, som for eksempel utvikling av stereotyp adferd. Dette anses som en åpenbar årsak til dårlig velferd hos føll.

Mange skiller føllet fra hoppa ved 4-7 måneders alder. Det er for tidlig for dem begge, ifølge flere forskningsartikler. Man kan likevel innføre rutiner, som gjør prosessen enklere for både føll og hoppe.

I en studie har forskerne sammenlignet føll som brått ble tatt fra hoppa, med føll som ble gradvis avvent. Føllene som ble gradvis avvent, var skilt fra hoppa med et gjerde i en måned før de ble skilt permanent. Føllene i denne studien var ca. 8 mnd. gamle ved slutten av studien.

Føllene som hadde blitt gradvis avvent fra hoppa, viste mindre symptomer på stress enn de som ble brått separert. Symptomer på stress som ble registrert var blant annet knegging, hvileløs traving, og forhøyet kortisol (stresshormon).

Måten avvenningen skjedde på, påvirket føllenes personlighetsutvikling. De som ble gradvis avvent, var mer nysgjerrige og mindre fryktsomme. Denne effekten var synlig i minst tre måneder etter avvenning. En gradvis avvenning var også mindre stressende for hoppene.

Studien konkluderer med at kunstig avvenning fra hoppa er stressende for alle føll, men at en gradvis avvenning kan gjøre prosessen litt lettere.

Ved naturlig avvenning, ser man ingen symptomer på stress hos verken føll eller hoppe. Dette er dermed den beste metoden utfra et velferdsperspektiv. Dersom man er nødt til å gripe inn og skille føllet fra hoppa bør man ta individuelle hensyn, og vurdere nøye om føllet er klart for det, blant annet ved å se på hvor selvstendig det er.

Kilder:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7070483/

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0306453018303275?via%3Dihub